Ordliste > p > plebeier
plebeiere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Plebeiere utgjorde en stor del av befolkningen.
Plebeiere var vanlige borgere som ikke tilhørte aristokratiet eller patrisierne.
Plebeiere var vanlige mennesker i antikkens Roma.
Plebeiere hadde ikke samme rettigheter som aristokratene.
Substantiv
Grunnform: plebeier
- plebeier (ubestemt entall)
- plebeieren (bestemt entall)
- plebeiere (ubestemt flertall)
- plebeiernes (bestemt flertall)
- plebeierne (bestemt flertall)
- Plebeier refererer til de vanlige folkene i et samfunn, ofte kontrastert med de aristokratiske eller privilegerte klassene. Begrepet stammer fra antikkens Roma, hvor plebeierne utgjorde en stor del av befolkningen, men hadde begrenset innflytelse og rettigheter sammenlignet med patrisierne.
En plebeier er en vanlig borger.
Plebeieren hadde en lavere sosial rang.
Plebeiere utgjorde en stor del av befolkningen.
Plebeierne kjempet for sine rettigheter.
Plebeierne var en av de lavere samfunnsklassene i det romerske samfunnet.
Plebeieren var en vanlig borger som ikke tilhørte aristokratiet eller patrisierne.
Plebeiere var vanlige borgere som ikke tilhørte aristokratiet eller patrisierne.
En plebeier var en vanlig borger som ikke tilhørte aristokratiet eller patrisierne.
Plebeierne i antikkens Roma hadde få rettigheter.
Plebeieren hadde en lavere sosial status enn aristokratene.
Plebeiere var vanlige mennesker i antikkens Roma.
En plebeier var en person av lavere sosial status.
Plebeiernes stemmer ble hørt i valget.
Plebeieren hadde en viktig rolle i samfunnet.
Plebeiere hadde ikke samme rettigheter som aristokratene.
En plebeier kunne ikke bli valgt til offentlig embete.
