ordlista.no

pleier

Denne ordformen har flere mulige opphav: pleier og pleie. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av pleier

  1. substantiv

    Person som gir omsorg og praktisk hjelp til noen som trenger pleie.

    • Pleieren hjalp den eldre mannen med å kle på seg.

Bøyning av pleier

entall, ubestemt
pleier
entall, bestemt
pleieren
flertall, ubestemt
pleiere
flertall, bestemt
pleierne

pleier er en bøyningsform av pleie.

Betydninger av pleie

  1. verb · presens

    Passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr.

    • Hun pleier den gamle hunden hver dag.
  2. verb · presens

    Stelle kroppen eller en del av den slik at den holdes ren og sunn.

    • Han pleier huden med en mild krem.
  3. verb · presens

    Stelle noe for å holde det i god stand.

    • De pleier bilen ved å vaske og polere den jevnlig.
  4. verb · presens

    Holde noe ved like eller dyrke det, for eksempel kontakt med andre eller egne interesser.

    • Hun pleier kontakten med gamle venner gjennom jevnlige telefonsamtaler.
  5. verb · presens

    Ha for vane å gjøre noe eller bruke noe.

    • Han pleier å gå en tur etter middag.
  6. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr.

    • Pasienten fikk pleie mens hun kom seg etter sykdommen.
  7. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å stelle kroppen eller en del av den for å holde den ren og sunn.

    • Personlig pleie er en fast del av morgenrutinen hennes.
  8. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å stelle noe for å holde det i god stand.

    • Hagen trenger jevnlig pleie for å holde seg fin.

Bøyning av pleie

verb · infinitiv
pleie
verb · presens
pleier
verb · infinitiv, passiv
pleies
verb · presens, passiv
pleies
verb · preteritum
pleia / pleiet / pleide
verb · perfektum partisipp
pleia / pleiet / pleid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
pleia / pleiet / pleid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
pleia / pleiet / pleid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
pleia / pleiete / pleiede / pleide
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
pleia / pleiete / pleiede / pleide
verb · adjektiv, presens partisipp
pleiende
verb · imperativ
plei
entall, ubestemt
pleie
entall, bestemt
pleia / pleien
flertall, ubestemt
pleier
flertall, bestemt
pleiene

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pleier». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.