pletter

Denne ordformen har flere mulige opphav: plett og plette og plettere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

pletter er en bøyningsform av plett.

Betydninger av plett

substantiv · flertall, ubestemt
Et avgrenset område på en overflate med en annen farge enn omgivelsene, ofte som følge av søl.
- Det var en mørk plett på duken etter at sausen rant over.
substantiv · flertall, ubestemt
En feil eller et lyte som skader noens omdømme.
- Den uredelige handlingen satte en alvorlig plett på rullebladet hans.
substantiv · flertall, ubestemt
Et bestemt sted eller en plass, gjerne et lite og avgrenset område.
- De fant en lun plett i hagen der de kunne sitte i fred.
substantiv · flertall, ubestemt
En liten, rund kake.
- Hun bakte pletter til kaffen.
substantiv · flertall, ubestemt
Metall som er dekket av et tynt lag edlere metall, særlig sølv.
- Bestikket var laget av plett med et tynt sølvlag utenpå.
substantiv · flertall, ubestemt
En gjenstand laget av plett, altså metall med et tynt lag edlere metall utenpå.
- Hun pusset pletten forsiktig før hun la den tilbake i skapet.

pletter er en bøyningsform av plette.

verb · presens
Skjemme eller tilsmusse noe, også i overført betydning ved å skade noens gode navn og rykte eller føre skam over dem.
- Bedrageriet plettet familiens gode navn og rykte.

verb · infinitiv: plette
verb · presens: pletter
verb · infinitiv, passiv: plettes
verb · presens, passiv: plettes
verb · preteritum: pletta / plettet
verb · perfektum partisipp: pletta / plettet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: pletta / plettet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: pletta / plettet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: pletta / plettete / plettede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: pletta / plettete / plettede
verb · adjektiv, presens partisipp: plettende
verb · imperativ: plett

pletter er en bøyningsform av plettere.

verb · imperativ
Legge et lag av et edlere metall, særlig sølv, utenpå en gjenstand av et mindre edelt metall.
- Håndverkeren pletterte bestikket med sølv.

verb · infinitiv: plettere
verb · presens: pletterer
verb · infinitiv, passiv: pletteres
verb · presens, passiv: pletteres
verb · preteritum: pletterte
verb · perfektum partisipp: plettert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: plettert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: plettert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: pletterte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: pletterte
verb · adjektiv, presens partisipp: pletterende
verb · imperativ: pletter

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pletter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.