plog

Denne ordformen har flere mulige opphav: plog og ploge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av plog

substantiv
Redskap som brukes til å vende jorda før såing.
- Bonden pløyde åkeren med plog før han sådde.
substantiv
Redskap som festes til et kjøretøy for å brøyte eller rydde vei, ofte ved å skyve snø til siden.
- Traktoren kjørte sakte mens plogen skjøv snøen ut mot veikanten.
substantiv
Formasjon eller stilling som ligner formen på en plog, for eksempel når fugler flyr på skrå bak hverandre eller når en skiløper holder skiene i vinkel.
- Skiløperen satte skiene i plog for å bremse ned bakken.

plog er en bøyningsform av ploge.

verb · imperativ
Bevege seg fram i en formasjon som ligner en plog, med en spiss foran og de andre bak.
- Grågjessene ploget seg nordover over jordene.
verb · imperativ
Kjøre på ski med skituppene vendt mot hverandre foran, slik at skiene danner en plogform.
- Hun ploget ned den bratte bakken for å bremse farten.

verb · infinitiv: ploge
verb · presens: ploger
verb · infinitiv, passiv: ploges
verb · presens, passiv: ploges
verb · preteritum: ploga / ploget
verb · perfektum partisipp: ploga / ploget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: ploga / ploget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: ploga / ploget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: ploga / plogete / plogede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: ploga / plogete / plogede
verb · adjektiv, presens partisipp: plogende
verb · imperativ: plog

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «plog». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.