plomber

Denne ordformen har flere mulige opphav: plombe og plombere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

plomber er en bøyningsform av plombe.

Betydninger av plombe

substantiv · flertall, ubestemt
En plate av bly, sink eller stål, eller av lakk, som brukes til å forsegle en gjenstand eller beholder.
- Kontrolløren festet en plombe over lokket på beholderen.
substantiv · flertall, ubestemt
Eldre betegnelse for en tannfylling.
- Tannlegen undersøkte plomben som hadde sittet i tannen i mange år.

plomber er en bøyningsform av plombere.

verb · imperativ
Forsyne noe med en plombe, en forsegling som viser om det har blitt åpnet eller endret.
- Tollvesenet plomberte forsendelsen før den ble sendt videre.
verb · imperativ
Tette et hulrom eller en åpning.
- Rørleggeren måtte plombere røret for å hindre at vannet lekket ut.
verb · imperativ
Eldre betegnelse for å fylle et hull i en tann med fyllingsmateriale.
- Tannlegen plomberte tannen etter å ha fjernet det skadde området.

verb · infinitiv: plombere
verb · presens: plomberer
verb · infinitiv, passiv: plomberes
verb · presens, passiv: plomberes
verb · preteritum: plomberte
verb · perfektum partisipp: plombert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: plombert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: plombert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: plomberte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: plomberte
verb · adjektiv, presens partisipp: plomberende
verb · imperativ: plomber

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «plomber». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.