plugg

Denne ordformen har flere mulige opphav: plugg og plugge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av plugg

substantiv
En nagle, pinne, kile eller lignende del som brukes som propp eller til å forbinde eller feste noe. Ordet brukes blant annet som etterledd i sammensetninger.
- Han slo en teltplugg ned i bakken for å feste bardunen.
substantiv
En tettvokst person, særlig en gutt eller mann.
- Den kraftige pluggen bar den tunge sekken uten besvær.
substantiv
En tennplugg, en del i en forbrenningsmotor som lager en gnist for å tenne den komprimerte blandingen av gass og luft.
- Mekanikeren skiftet ut en slitt plugg i motoren.
substantiv
Et støpsel, altså en kontaktplugg som settes i en stikkontakt.
- Hun satte pluggen i stikkontakten for å lade telefonen.

plugg er en bøyningsform av plugge.

verb · imperativ
Slå eller sette en plugg inn i noe, for eksempel for å tette et hull eller reparere en sko.
- Han plugget igjen hullet i veggen før han malte.
verb · imperativ
Koble et elektrisk apparat til strøm ved å sette støpselet i en kontakt.
- Hun plugget hårføneren inn i kontakten.

verb · infinitiv: plugge
verb · presens: plugger
verb · infinitiv, passiv: plugges
verb · presens, passiv: plugges
verb · preteritum: plugga / plugget
verb · perfektum partisipp: plugga / plugget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: plugga / plugget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: plugga / plugget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: plugga / pluggete / pluggede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: plugga / pluggete / pluggede
verb · adjektiv, presens partisipp: pluggende
verb · imperativ: plugg

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «plugg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.