plukke
Betydning og eksempler
verb
Løsne eller ta av noe, særlig plantedeler, med et rykk eller ved å brekke det løs; også samle inn eller sanke.
- Hun plukket blåbær i skogen.
verb
Rive eller nappe løs noe, eller fjerne fjærene fra en fugl.
- Han plukket fjærene av fuglen.
verb
Pirke eller fingre på noe med små, gjentatte bevegelser.
- Hun satt og plukket på en løs tråd i genseren.
Bøyning av plukke
- verb · infinitiv
- plukke
- verb · presens
- plukker
- verb · infinitiv, passiv
- plukkes
- verb · presens, passiv
- plukkes
- verb · preteritum
- plukket / plukka
- verb · perfektum partisipp
- plukket / plukka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- plukket / plukka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- plukket / plukka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- plukkete / plukkede / plukka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- plukkete / plukkede / plukka
- verb · adjektiv, presens partisipp
- plukkende
- verb · imperativ
- plukk
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «plukke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.