Ordliste > p > plundre
plundre
Verb i grunnform.
Byen risikerer å bli plundret.
De hadde planer om å plundre banken.
De hadde planer om å plundre byen.
Verb
Grunnform: plunder
- plundrer (presens)
- plunder (presens)
- plyndrer (presens)
- plundret (preteritum)
- plundra (preteritum)
- har blitt plundret (perfektum)
- har plundret (perfektum)
- har plyndret (perfektum)
- plundre (infinitiv)
- Å plundre betyr å rane eller å stjele noe, ofte med vold eller trussel. Det kan også innebære å ta noe med makt eller å tvinge noen til å gi fra seg noe.
Banken ble plundret i går.
Banken har blitt plundret flere ganger.
Byen ble plundra av fienden.
Byen ble plundret i går.
Byen ble plundret under krigen.
Byen har blitt plundret flere ganger.
Byen plundres nå.
Byen risikerer å bli plundret.
De hadde planer om å plundre banken.
De hadde planer om å plundre byen.
De har plyndret flere byer i løpet av krigen.
De plundrer byen nå.
Fienden plyndrer byen nå.
Tyvene plundrer butikken nå.
