Ordliste > p > plyndre
plyndret
Verb i fortid.
Butikken ble plyndret i går.
Hun ble plyndret av en gruppe unge mennesker.
De plyndret butikken.
Byen ble plyndret under krigen.
Verb
Grunnform: plyndre
- plyndrer (presens)
- plyndret (preteritum)
- har plyndret (perfektum)
- plyndre (infinitiv)
- En person eller handling som involverer plyndring, ofte i forbindelse med vold eller raiding for å ta eiendom fra andre.
De skal plyndre butikken.
Butikken ble plyndret i går.
Butikken har blitt plyndret flere ganger.
Tyvene plyndrer butikken nå.
De hadde planer om å plyndre banken.
Banden plyndrer butikken.
Hun ble plyndret av en gruppe unge mennesker.
Byen har blitt plyndret flere ganger gjennom historien.
De plyndrer butikken.
De plyndret butikken.
De har plyndret butikken.
De hadde planer om å plyndre byen.
Byen ble plyndret under krigen.
Hun har aldri plyndret noen før.
De plyndrer butikkene i sentrum.
