polere
Betydning og eksempler
verb
Pusse eller gni en overflate, eventuelt med et kjemisk middel, slik at den blir glatt og blank.
- Hun polerte bordplaten til den ble glatt og blank.
verb
I overført betydning å finpusse eller kultivere noe, slik at det blir mer gjennomarbeidet eller sofistikert.
- Han polerte talen før han holdt den for kollegene.
Bøyning av polere
- verb · infinitiv
- polere
- verb · presens
- polerer
- verb · infinitiv, passiv
- poleres
- verb · presens, passiv
- poleres
- verb · preteritum
- polerte
- verb · perfektum partisipp
- polert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- polert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- polert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- polerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- polerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- polerende
- verb · imperativ
- poler
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «polere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.