politi
Betydning og eksempler
substantiv
En politibetjent.
- En politi sto ved inngangen og snakket med vitnet.
substantiv
Offentlig myndighet som skal sørge for at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd.
- Bydelspolitiet undersøkte meldingen om innbrudd.
substantiv
En avdeling eller enkeltperson som representerer politiet.
- Politiet kom til stedet for å sikre området.
Bøyning av politi
- entall, ubestemt
- politi
- entall, bestemt
- politien / politiet
- flertall, ubestemt
- politier / politi
- flertall, bestemt
- politiene / politia
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «politi». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.