
Substantiv i bestemt form, flertall.
Politifullmektigene i Oslo er dyktige.
Politifullmektigene har fått nye instruksjoner om hvordan de skal håndtere situasjonen.
Substantiv
Grunnform: politifullmektig
Han er politifullmektig i Oslo.
Politifullmektigen i Oslo heter John.
De er politifullmektiger i Oslo.
Politifullmektigene i Oslo er dyktige.
Politifullmektigen har ansvaret for å lede etterforskningen.
En politifullmektig har blitt utnevnt til å håndtere saken.
Politifullmektigene har fått nye instruksjoner om hvordan de skal håndtere situasjonen.
Flere politifullmektiger har blitt tildelt oppgaven med å etterforske forbrytelsen.

















