politurer
politurer er en bøyningsform av politur.
Betydning og eksempler
substantiv · flertall, ubestemt
Væske som brukes til å polere og gi en overflate glans.
- Hun strøk politur over bordplaten for å få den blank.
substantiv · flertall, ubestemt
Polering eller den glansen eller det laget som oppstår når noe poleres.
- Polituren på bordplaten var slitt bort etter mange års bruk.
substantiv · flertall, ubestemt
Ytre dannelse og fine manerer, særlig som noe en tilegner seg.
- Gjennom årene tilegnet hun seg politur og dannelse.
Bøyning av politur
- entall, ubestemt
- politur
- entall, bestemt
- polituren
- flertall, ubestemt
- politurer
- flertall, bestemt
- politurene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «politurer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.