polsk
Betydning og eksempler
substantiv
Et vestslavisk språk som hovedsakelig brukes i Polen.
- Hun lærte polsk for å kunne snakke med naboene sine.
adjektiv
Som gjelder Polen eller polakker.
- Butikken hadde polske varer på hyllen.
Bøyning av polsk
- entall, ubestemt
- polsk
- entall, bestemt
- polsken
- flertall, ubestemt
- polsker
- flertall, bestemt
- polskene
- Ordform
- polsk
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- polsk
- positiv, flertall
- polske
- positiv, bestemt, entall
- polske
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- polsk
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «polsk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.