pomp
Betydning og eksempler
substantiv
Ende eller rumpe, særlig i barnespråk.
- Barnet falt på pompen da det snublet.
substantiv
En humørløs, treg eller tung person.
- Han ble kalt en pomp fordi han alltid var sur og aldri ville være med.
Bøyning av pomp
- entall, ubestemt
- pomp
- entall, bestemt
- pompen
- flertall, ubestemt
- pomper
- flertall, bestemt
- pompene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «pomp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.