posisjonere
Betydning og eksempler
verb
Plassere noe slik at det får riktig plassering eller retning.
- De posisjonerte boreplattformen nøyaktig der den skulle stå.
verb
I overført betydning: skaffe seg eller gi noen et gunstig utgangspunkt for å vinne en konkurranse, diskusjon eller lignende.
- Partiet posisjonerte seg strategisk før valgkampen.
Bøyning av posisjonere
- verb · infinitiv
- posisjonere
- verb · presens
- posisjonerer
- verb · infinitiv, passiv
- posisjoneres
- verb · presens, passiv
- posisjoneres
- verb · preteritum
- posisjonerte
- verb · perfektum partisipp
- posisjonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- posisjonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- posisjonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- posisjonerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- posisjonerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- posisjonerende
- verb · imperativ
- posisjoner
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «posisjonere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.