prøvekjøre
Betydning og eksempler
verb
Kjøre et kjøretøy for å undersøke hvordan det fungerer og føles å bruke.
- Hun fikk prøvekjøre bilen før hun bestemte seg for å kjøpe den.
verb
Teste ut noe i praksis for å undersøke om det fungerer.
- Skolen skal prøvekjøre det nye undervisningsopplegget i én klasse først.
Bøyning av prøvekjøre
- verb · infinitiv
- prøvekjøre
- verb · presens
- prøvekjører
- verb · infinitiv, passiv
- prøvekjøres
- verb · presens, passiv
- prøvekjøres
- verb · preteritum
- prøvekjørte
- verb · perfektum partisipp
- prøvekjørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- prøvekjørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- prøvekjørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- prøvekjørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- prøvekjørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- prøvekjørende
- verb · imperativ
- prøvekjør
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «prøvekjøre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.