prange
Betydning og eksempler
verb
Være sterkt iøynefallende eller glimre.
- Den forgylte rammen pranget på veggen.
verb
Presse eller nøde noen til å ta imot eller kjøpe noe.
- Selgeren pranget varene sine inn på kundene.
verb
Prute eller kjøpslå for å prøve å få en lavere pris.
- Kunden pranget ned prisen før hun kjøpte jakken.
verb
Drive småhandel eller byttehandel.
- På markedet pranget han med småvarer fra bod til bod.
Bøyning av prange
- verb · infinitiv
- prange
- verb · presens
- pranger
- verb · infinitiv, passiv
- pranges
- verb · presens, passiv
- pranges
- verb · preteritum
- pranga / pranget
- verb · perfektum partisipp
- pranga / pranget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- pranga / pranget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- pranga / pranget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- pranga / prangete / prangede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- pranga / prangete / prangede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- prangende
- verb · imperativ
- prang
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «prange». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.