prate
Betydning og eksempler
verb
Snakke sammen på en uformell og gemyttlig måte, enten om et bestemt tema eller mer løst.
- De satt lenge og pratet om gamle minner.
verb
Snakke på en måte som ikke har særlig sammenheng med virkeligheten, for eksempel ved å tøve, vrøvle eller skryte.
- Han påsto at han kunne fly, men de andre lo og sa at han bare pratet.
Bøyning av prate
- verb · infinitiv
- prate
- verb · presens
- prater
- verb · infinitiv, passiv
- prates
- verb · presens, passiv
- prates
- verb · preteritum
- prata / pratet
- verb · perfektum partisipp
- prata / pratet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- prata / pratet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- prata / pratet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- prata / pratete / pratede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- prata / pratete / pratede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- pratende
- verb · imperativ
- prat
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «prate». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.