predestinere
Betydning og eksempler
verb
Bestemme på forhånd at noe skal skje eller at noen skal få en bestemt skjebne.
- Hun trodde at hun var predestinert til å bli lege.
Bøyning av predestinere
- verb · infinitiv
- predestinere
- verb · presens
- predestinerer
- verb · infinitiv, passiv
- predestineres
- verb · presens, passiv
- predestineres
- verb · preteritum
- predestinerte
- verb · perfektum partisipp
- predestinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- predestinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- predestinert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- predestinerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- predestinerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- predestinerende
- verb · imperativ
- predestiner
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «predestinere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.