Ordliste > p > prege
prege
Verb i grunnform.
Hun ønsker å prege møtet med sin tilstedeværelse.
Verb
Grunnform: prege
- pregner (presens)
- prega (preteritum)
- har pregna (perfektum)
- prege (infinitiv)
- Å påvirke eller forme noe, ofte i en merkbar eller betydelig måte. Verb som beskriver en handling eller prosess hvor noe blir endret eller påvirket.
Hun ønsker å prege møtet med sin tilstedeværelse.
Han pregner nå hele rommet med sin personlighet.
De prega hele byen med sine kunstverk.
De har pregna hele byen med sine kunstverk.
