Kvaliteten eller tilstanden av å være prektig; en form for overdreven moralitet eller dydighet. Prektighet kan også beskrive en persons strenge holdning til hva som er rett og galt.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Prektighetene til de to kvinnene var bemerkelsesverdige.
Hun elsker prektighetene i byen.
Substantiv
Grunnform: prektighet
Hun utstrålte en veldig prektighet under bryllupet.
Prektigheten hennes var tydelig for alle.
De to kvinnene hadde hver sin unike prektigheter.
Prektighetene til de to kvinnene var bemerkelsesverdige.
Hun elsker prektighetene i byen.
Prektigheten i byen er kjent.
Det finnes mange prektigheter i verden.
Hun har en prektighet som gjør henne til en god person.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «prektighetene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















