Ordliste > p > prikle
prikle
Verb i grunnform.
Jeg prøver å unngå å prikle meg på tornene.
Verb
Grunnform: prikle
- priklar (presens)
- prikler (presens)
- prikklet (preteritum)
- har prikklet (perfektum)
- prikle (infinitiv)
- Prikle er et verb som betyr å berøre huden lett, ofte med en prikkende eller stikkende følelse. Det kan også brukes til å beskrive en følelse av ubehag eller smerte etter å ha rørt ved noe.
Jeg prøver å unngå å prikle meg på tornene.
Det prikler når jeg rører ved den.
Jeg prikklet meg på en nål i går.
Jeg har prikklet meg mange ganger før.
Det priklar når jeg rører ved den.
