Ordliste > p > provokasjon
provokasjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Provokasjonen førte til en stor reaksjon.
Provokasjonen førte til en stor konflikt.
Provokasjonen førte til en reaksjon.
Substantiv
Grunnform: provokasjon
- provokasjon (ubestemt entall)
- provokasjonen (bestemt entall)
- provokasjoner (ubestemt flertall)
- provokasjonene (bestemt flertall)
- provokasjonslignende (positiv)
- mer provokasjonslignende (komparativ)
- mest provokasjonslignende (superlativ)
- Handling eller tilstand av å provosere; ofte brukt i sammenheng med å utfordre eller stimulere til reaksjoner.
Hun utløste en provokasjon.
Provokasjonen førte til en stor reaksjon.
Det var mange provokasjoner under debatten.
Provokasjonene førte til en stor diskusjon.
Provokasjonene førte til en stor reaksjon.
Det var en provokasjon under debatten.
Uttalelsen var provokasjonslignende og vakte sterke reaksjoner.
Den ene uttalelsen var mer provokasjonslignende enn den andre.
Det var den mest provokasjonslignende uttalelsen jeg hadde hørt på lenge.
Provokasjonene førte til en stor konflikt.
Provokasjonen førte til en stor konflikt.
Provokasjoner kan føre til store konflikter.
En provokasjon kan føre til en stor konflikt.
Hun utførte en provokasjon.
Provokasjonen førte til en reaksjon.
De utførte flere provokasjoner.
Provokasjonene førte til flere reaksjoner.
