Ordliste > p > provokasjon
provokasjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Provokasjonen førte til en reaksjon.
Provokasjonen førte til en stor konflikt.
Provokasjonen førte til en stor reaksjon.
Substantiv
Grunnform: provokasjon
- provokasjon (ubestemt entall)
- provokasjonen (bestemt entall)
- provokasjoner (ubestemt flertall)
- provokasjonene (bestemt flertall)
- provokasjonslignende (positiv)
- mer provokasjonslignende (komparativ)
- mest provokasjonslignende (superlativ)
- Handling eller tilstand av å provosere; ofte brukt i sammenheng med å utfordre eller stimulere til reaksjoner.
De utførte flere provokasjoner.
Den ene uttalelsen var mer provokasjonslignende enn den andre.
Det var den mest provokasjonslignende uttalelsen jeg hadde hørt på lenge.
Det var en provokasjon under debatten.
Det var mange provokasjoner under debatten.
En provokasjon kan føre til en stor konflikt.
Hun utførte en provokasjon.
Hun utløste en provokasjon.
Provokasjonen førte til en reaksjon.
Provokasjonen førte til en stor konflikt.
Provokasjonen førte til en stor reaksjon.
Provokasjonene førte til en stor diskusjon.
Provokasjonene førte til en stor konflikt.
Provokasjonene førte til en stor reaksjon.
Provokasjonene førte til flere reaksjoner.
Provokasjoner kan føre til store konflikter.
Uttalelsen var provokasjonslignende og vakte sterke reaksjoner.
