
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en punker.
En punker ble intervjuet av journalisten.
Han var en punker i ungdommen.
Substantiv
Grunnform: punker
Han er en punker.
Punkeren gikk på konsert.
Punkere samlet seg på festivalen.
Punkerne hadde en rebelsk holdning.
Punkernes opprørsk holdning var tydelig.
Punkeren hadde en karakteristisk frisyre.
Mange punkere deltok i protesten.
En punker ble intervjuet av journalisten.
Punkerne var på konsert i går.
Punkeren hadde en opprørsk holdning.
Det var mange punkere på festivalen.
Han var en punker i ungdommen.

















