purra

purra er en bøyningsform av purre.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Rote eller stryke gjennom håret.

   • Hun purret seg i håret mens hun tenkte.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Varsle eller minne noen på noe, eller etterlyse noe som ikke har kommet.

   • Jeg purret på svar etter at e-posten min hadde stått ubesvart i flere dager.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noen til å våkne fra søvn eller bevisstløshet.

   • Nattevakten purret ham klokka seks.

Bøyning av purre

verb · infinitiv

purre

verb · presens

purrer

verb · infinitiv, passiv

purres

verb · presens, passiv

purres

verb · preteritum

purra / purret

verb · perfektum partisipp

purra / purret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

purra / purret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

purra / purret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

purra / purrete / purrede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

purra / purrete / purrede

verb · adjektiv, presens partisipp

purrende

verb · imperativ

purr

Oppdatert 2026-10-12.