puss

Denne ordformen har flere mulige opphav: puss og pusse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av puss

substantiv
Det å gjøre noe rent ved å pusse eller børste; brukes blant annet om stell av dyr og pussing av sko, tenner eller båter.
- Etter rideturen trengte hesten puss og stell.
substantiv
Pynt eller stas, særlig når noen er kledd eller stelt ekstra fint.
- Før festen var hun i full puss.
substantiv
Et lag av kalk, mørtel eller lignende som legges på en overflate, for eksempel en mur.
- Den gamle muren fikk et nytt lag puss.
substantiv
Materie som dannes i et sår.
- Såret var rødt, og det kom puss fra det.
substantiv
Et lurt påfunn eller en narrestrek som skal overraske eller narre noen.
- Han lurte vennene sine med en puss på aprilsnarr.
interjeksjon
Tilrop brukt for å hisse opp en hund.
- «Puss, ta ham!» ropte hun da hunden skulle jage inntrengeren.

puss er en bøyningsform av pusse.

verb · imperativ
Rengjøre noe, ofte slik at det blir blankt.
- Hun pusser sølvtøyet før det settes på bordet.
verb · imperativ
Legge et lag puss på en mur- eller betongflate.
- De pusser betongveggen for å få en jevn overflate.
verb · imperativ
Få noen til å gå til angrep eller hisse dem opp mot noen.
- Han pusset hunden på inntrengeren.

verb · infinitiv: pusse
verb · presens: pusser
verb · infinitiv, passiv: pusses
verb · presens, passiv: pusses
verb · preteritum: pussa / pusset
verb · perfektum partisipp: pussa / pusset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: pussa / pusset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: pussa / pusset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: pussa / pussede / pussete
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: pussa / pussede / pussete
verb · adjektiv, presens partisipp: pussende
verb · imperativ: puss

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «puss». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.