putta

putta er en bøyningsform av putte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Stikke eller legge noe inn i noe annet.

   • Hun puttet nøkkelen i lomma før hun gikk ut.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Plassere eller anbringe noe et sted, også i overført betydning.

   • De puttet pengene inn i selskapet for å finansiere driften.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   I golf: slå ballen med et putt, vanligvis mot hullet på greenen.

   • Hun puttet ballen rolig i hullet på siste green.

Bøyning av putte

verb · infinitiv

putte

verb · presens

putter

verb · infinitiv, passiv

puttes

verb · presens, passiv

puttes

verb · preteritum

putta / puttet

verb · perfektum partisipp

putta / puttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

putta / puttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

putta / puttet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

putta / puttete / puttede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

putta / puttete / puttede

verb · adjektiv, presens partisipp

puttende

verb · imperativ

putt

Oppdatert 2026-10-12.