Ordliste > r > rømling
rømlingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Rømlingen har en spesiell bakgrunn.
Rømlingen ble fanget av politiet.
Substantiv
Grunnform: rømling
- rømling (ubestemt entall)
- rømlingen (bestemt entall)
- rømlinger (ubestemt flertall)
- rømlingene (bestemt flertall)
- En rømling er en person som har rømt fra fengsel, politiets varetekt eller en annen form for forvaring. Dette kan være en person som har begått en forbrytelse og prøver å unngå å bli fanget, eller det kan være en person som har rømt av andre årsaker, som for eksempel fordi de føler seg urettferdig behandlet eller fordi de ønsker å være sammen med familien sin.
Rømlingene har en rik kultur.
Rømlingen har en spesiell bakgrunn.
Rømlinger har vært i Norge i mange år.
En rømling har en unik historie.
Rømlingene ble fanget av politiet.
Rømlingen ble fanget av politiet.
Rømlinger ble fanget av politiet.
En rømling ble fanget av politiet.
Synonymer til rømlingRelaterte til rømlingPå andre språk
- fugitive English
- one who is being chased or pursued English
- person wanted by the police English
På andre språk
- fugitive English
- one who is being chased or pursued English
- person wanted by the police English
