rømmer
rømmer er en bøyningsform av rømme.
Betydning og eksempler
verb · presens
Forlate et sted, frivillig eller under tvang.
- Familien rømte byen da brannen nærmet seg.
verb · presens
Flykte fra et sted, ofte for å komme seg unna fare eller fangenskap.
- Fangen rømte fra fengselet gjennom en ulåst dør.
substantiv · flertall, ubestemt
Tykk, syrnet fløte.
- Hun serverte vafler med syltetøy og rømme.
Bøyning av rømme
- verb · infinitiv
- rømme
- verb · presens
- rømmer
- verb · infinitiv, passiv
- rømmes
- verb · presens, passiv
- rømmes
- verb · preteritum
- rømte
- verb · perfektum partisipp
- rømt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rømt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rømt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rømte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rømte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rømmende
- verb · imperativ
- røm
- entall, ubestemt
- rømme
- entall, bestemt
- rømmen
- flertall, ubestemt
- rømmer
- flertall, bestemt
- rømmene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rømmer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.