rømning

Substantiv i ubestemt form, entall.

En rømning fra en slik situasjon ville være vanskelig.

Substantiv

Grunnform: rømning

• rømning (ubestemt entall)
• rømningen (bestemt entall)
• rømninger (ubestemt flertall)
• rømningene (bestemt flertall)

1. Rømning refererer til en prosess hvor noe eller noen blir fjernet eller dratt bort fra et sted eller en situasjon. Dette kan være en fysisk rømning, som å løpe vekk fra en bygning eller et område, eller en mer abstrakt rømning, som å slippe unna en vanskelig situasjon eller et problem.

Det var flere rømninger fra landet under krigen.

En rømning fra en slik situasjon ville være vanskelig.

Rømningen fra fengselet ble etterforsket.

Rømningene fra byen var dramatiske.

Synonymer til rømning

• flukt
• avvik
• frigjøring
• rømningsforsøk
• omstreiferens
• rømningsforsøkets

Antonymer til rømning

• ankomst
• tilstedeværelse

Relaterte til rømning

• fluktveiens
• flyktning
• evakuering
• frigjøring
• fluktbil
• rømningsfarlig
• fengselsmurens
• rømningsfarlige
• rømpling

På andre språk

• escape English
• a dramatic escape English
• attempt to escape English
• attempted escape English
• emergency evacuation plan English
• emergency evacuation route English
• emergency exit English
• emergency well English
• escape route English
• flight from English
• flight from a situation English
• prison break English
• removal from a place or situation English
• risk of escape English
• route of withdrawal English