røst
Denne ordformen har flere mulige opphav: røst og røste. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av røst
substantiv
Lyd som kommer fra taleorganene til mennesker eller dyr; kan også brukes overført om en persons eller gruppes uttrykk for meninger eller vilje.
- En dyp røst ropte på hjelp fra den andre siden av skogen.
substantiv
Del av siden på et seilskip der vanter og barduner festes.
- Seilmakeren festet vantene til røsta på seilskipet.
substantiv
Bærende konstruksjon i et hustak med møne, også kalt sperreverk.
- Tømreren kontrollerte røstet før taket ble lagt.
substantiv
Øvre del av en gavlvegg.
- Huset hadde et spisst røst under takmønet.
Bøyning av røst
- entall, ubestemt
- røst
- entall, bestemt
- røsten / røsta / røstet
- flertall, ubestemt
- røster / røst
- flertall, bestemt
- røstene / røsta
røst er en bøyningsform av røste.
Betydninger av røste
verb · imperativ
Sette røst på et hus.
- De røstet huset før vinteren.
verb · imperativ
Varme opp malm for å fjerne svovel og andre urenheter.
- Arbeiderne røstet malmen før den skulle viderebehandles.
verb · imperativ
Varmebehandle kaffebønner.
- Kaffebrenneren røstet bønnene til de fikk en mørk farge.
Bøyning av røste
- verb · infinitiv
- røste
- verb · presens
- røster
- verb · infinitiv, passiv
- røstes
- verb · presens, passiv
- røstes
- verb · preteritum
- røsta / røstet
- verb · perfektum partisipp
- røsta / røstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- røsta / røstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- røsta / røstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- røsta / røstete / røstede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- røsta / røstete / røstede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- røstende
- verb · imperativ
- røst
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «røst». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.