røyne
Betydning og eksempler
verb
Måtte tåle eller gjennomgå noe, eller få vite hvordan noe er gjennom egne opplevelser.
- Hun har fått røyne mye motgang gjennom livet.
Bøyning av røyne
- verb · infinitiv
- røyne
- verb · presens
- røyner
- verb · infinitiv, passiv
- røynes
- verb · presens, passiv
- røynes
- verb · preteritum
- røynte / røyna / røynet
- verb · perfektum partisipp
- røynt / røyna / røynet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- røynt / røyna / røynet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- røynt / røyna / røynet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- røynte / røyna / røynete / røynede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- røynte / røyna / røynete / røynede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- røynende
- verb · imperativ
- røyn
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «røyne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.