røyta
røyta er en bøyningsform av røyte.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Felle hår eller pels, særlig om dyr.
- Hunden røyter så mye om våren at børsten raskt blir full.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Få noe til å råtne eller løse seg opp.
- Fuktigheten røyter treverket over tid.
Bøyning av røyte
- verb · infinitiv
- røyte
- verb · presens
- røyter
- verb · infinitiv, passiv
- røytes
- verb · presens, passiv
- røytes
- verb · preteritum
- røytet / røyta
- verb · perfektum partisipp
- røytet / røyta
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- røytet / røyta
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- røytet / røyta
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- røytete / røytede / røyta
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- røytete / røytede / røyta
- verb · adjektiv, presens partisipp
- røytende
- verb · imperativ
- røyt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «røyta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.