ramma

ramma er en bøyningsform av ramme.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Sette en kant eller innfatning rundt noe, for eksempel et bilde.

   • Hun rammet inn bildet med en enkel treramme.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Treffe noe eller noen, særlig med et skudd eller et slag.

   • Kulen rammet blinkskiven midt i.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Påføre noen eller noe skade, vansker eller annen ubehagelig påvirkning.

   • Etter flommen ble flere gårder rammet av store skader.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slående og treffende, særlig om en bemerkning eller replikk.

   • Hun svarte med en rammende replikk som fikk alle til å le.

5. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slå eller presse noe på plass ved å dunke eller støte mot det.

   • Arbeideren rammet pælene ned i bakken med en tung klubbe.

6. substantiv · entall, bestemt

   Kant eller innfatning som sitter rundt noe.

   • Fotografiet sto i en smal ramme på veggen.

7. substantiv · entall, bestemt

   Omgivelsene eller bakgrunnen som danner en passende sammenheng rundt noe.

   • Den gamle låven dannet en fin ramme rundt selskapet.

8. substantiv · entall, bestemt

   Grense eller avgrensning for hva som er tillatt eller mulig.

   • Loven setter en tydelig ramme for hvordan opplysningene kan brukes.

Bøyning av ramme

verb · infinitiv

ramme

verb · presens

rammer

verb · infinitiv, passiv

rammes

verb · presens, passiv

rammes

verb · preteritum

ramma / rammet

verb · perfektum partisipp

ramma / rammet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

ramma / rammet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

ramma / rammet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

ramma / rammete / rammede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

ramma / rammete / rammede

verb · adjektiv, presens partisipp

rammende

verb · imperativ

ram

entall, ubestemt

ramme

entall, bestemt

rammen / ramma

flertall, ubestemt

rammer

flertall, bestemt

rammene

Oppdatert 2026-10-12.