rangle
Betydning og eksempler
verb
Lage en skramlende eller ringlende lyd.
- Nøklene ranglet i veska mens hun gikk.
verb
Gå omkring uten et bestemt mål, gjerne på en slentrende måte.
- Han ranglet rundt i nabolaget hele ettermiddagen.
verb
Feste og drikke, ofte ved å gå fra sted til sted.
- De ranglet hele kvelden og kom sent hjem.
substantiv
Et leketøy for spedbarn som lager en ranglende lyd når det ristes.
- Babyen ristet rangla og lo av lyden.
Bøyning av rangle
- verb · infinitiv
- rangle
- verb · presens
- rangler
- verb · infinitiv, passiv
- rangles
- verb · presens, passiv
- rangles
- verb · preteritum
- rangla / ranglet
- verb · perfektum partisipp
- rangla / ranglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rangla / ranglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rangla / ranglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rangla / ranglete / ranglede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rangla / ranglete / ranglede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ranglende
- verb · imperativ
- rangl / rangle
- entall, ubestemt
- rangle
- entall, bestemt
- ranglen / rangla
- flertall, ubestemt
- rangler
- flertall, bestemt
- ranglene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rangle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.