rangorden
Betydning og eksempler
substantiv
Rekkefølge der personer eller enheter er plassert etter hvilken rang de har.
- Soldatene stilte seg opp i den fastsatte rangordenen.
substantiv
Inndeling eller ordning av personer eller grupper etter rang eller sosial status.
- Flokken hadde en tydelig rangorden, der noen dyr fikk spise først.
Bøyning av rangorden
- entall, ubestemt
- rangorden
- entall, bestemt
- rangordenen
- flertall, ubestemt
- rangordener
- flertall, bestemt
- rangordenene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rangorden». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.