rank
Denne ordformen har flere mulige opphav: rank og ranke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av rank
adjektiv
Rett og høy, eller rettvokst.
- Den ranke skikkelsen hennes skilte seg ut blant de sammenkrøkte menneskene.
adjektiv
Om båt: høy og smal, og derfor ustø og lett å kantre.
- Den ranke båten krenget kraftig da passasjerene flyttet seg til den ene siden.
Bøyning av rank
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rank
- positiv, flertall
- ranke
- positiv, bestemt, entall
- ranke
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- rankt
- Ordform
- rankere
- ubestemt
- rankest
- bestemt
- rankeste
rank er en bøyningsform av ranke.
Betydninger av ranke
verb · imperativ
Gjøre noe rett eller få kroppen til å stå mer oppreist.
- Hun ranket ryggen og gikk inn i rommet.
verb · imperativ
Vokse slik at planten slynger seg og danner ranker.
- Planten ranker seg langs gjerdet.
verb · imperativ
Plassere noen eller noe på en rangert liste.
- Avisen ranket restaurantene etter pris og kvalitet.
Bøyning av ranke
- verb · infinitiv
- ranke
- verb · presens
- ranker
- verb · infinitiv, passiv
- rankes
- verb · presens, passiv
- rankes
- verb · preteritum
- ranka / ranket
- verb · perfektum partisipp
- ranka / ranket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ranka / ranket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ranka / ranket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ranka / rankete / rankede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ranka / rankete / rankede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rankende
- verb · imperativ
- rank
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rank». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.