rapp

Denne ordformen har flere mulige opphav: rapp og rappe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rapp

substantiv
Gressplante i slekta Poa.
- Engrapp vokste tett langs stien.
substantiv
Musikksjanger der tekstvers framføres raskt og rytmisk.
- Hun satte på en plate med rapp mens hun ryddet.
substantiv
Et lite slag eller en smekk.
- Han fikk et rapp over fingrene da han strakte seg etter kaken.
adjektiv
Rask til å reagere eller svare.
- Hun var rapp i vendingen og rakk å ta imot koppen.
interjeksjon
Lydord brukt for å etterligne lyden fra en and eller gås.
- «Rapp!» sa barnet og pekte på anda.

rapp er en bøyningsform av rappe.

verb · imperativ
Slå eller smekke til noen.
- Han rappet til tyven da han prøvde å ta veska.
verb · imperativ
Raske til seg noe, ofte uten lov; stjele eller knabbe.
- Noen rappet lommeboka hans mens han så en annen vei.
verb · imperativ
Dekke en overflate med et tynt lag kalkmørtel.
- De rappet kjellerveggene før de malte dem.
verb · imperativ
Lage snadrende lyder, slik ender gjør.
- Endene rapper høyt mens de leter etter mat.
verb · imperativ
Framføre rytmiske, verseformede tekster raskt og muntlig.
- Hun rapper en tekst over et enkelt beat.

verb · infinitiv: rappe
verb · presens: rapper
verb · infinitiv, passiv: rappes
verb · presens, passiv: rappes
verb · preteritum: rappa / rappet
verb · perfektum partisipp: rappa / rappet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: rappa / rappet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: rappa / rappet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: rappa / rappete / rappede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: rappa / rappete / rappede
verb · adjektiv, presens partisipp: rappende
verb · imperativ: rapp

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rapp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.