
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han fremførte en rapping på scenen.
Rapping er en musikksjanger som oppstod i USA på 1970-tallet.
Rapping er en type musikk som ofte inneholder rapping.
Substantiv
Grunnform: rapping
Rappingene var veldig underholdende.
Rappingen var veldig bra.
Det var mange rappinger på konserten.
Han fremførte en rapping på scenen.
Rappingene er en populær musikksjanger.
Rappinga er en stil med musikk der rytmisk tale eller synging utføres.
Rappinger er en viktig del av hiphop-kulturen.
Rapping er en musikksjanger som oppstod i USA på 1970-tallet.
Rappingene var veldig populære på 90-tallet.
Rappingen var en stor del av hiphop-kulturen.
Rappinger er en type musikk som ofte inneholder rapping.
Rapping er en type musikk som ofte inneholder rapping.

















