rast
Denne ordformen har flere mulige opphav: rast og rase og raste. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av rast
substantiv
En rekke eller rad av like eller lignende enheter som står eller følger etter hverandre.
- Elevene stilte seg på en rast langs veggen.
substantiv
Mark eller jordstykke; i sammensetningen heimrast betegner det jord som hører til hjemmet.
- De arbeidet på heimrasta bak huset.
substantiv
Hvile og ro, særlig i uttrykket «rast eller ro».
- Etter den urolige dagen fikk hun verken rast eller ro.
substantiv
En hvil eller pause, ofte med stans i en aktivitet.
- På den lange turen holdt de rast ved bekken.
substantiv
I eldre forhold: en veilengde en går før en hviler, omtrent en mil.
- Etter én rast satte reisefølget seg ned og hvilte.
Bøyning av rast
- entall, ubestemt
- rast
- entall, bestemt
- rasten / rasta / rastet
- flertall, ubestemt
- raster / rast
- flertall, bestemt
- rastene / rasta
rast er en bøyningsform av rase.
Betydninger av rase
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Gli ut eller styrte ned, gjerne fordi noe går i oppløsning eller faller sammen.
- Etter det kraftige regnet raste veien ut i skråningen.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Falle kraftig i verdi eller nivå, brukt overført.
- Da selskapet varslet nedleggelse, raste aksjekursen.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Fare voldsomt fram eller herje; også om en storm som utfolder seg med stor kraft.
- Stormen raste utenfor mens familien holdt seg inne.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Være svært sint og gi uttrykk for sinnet med kraftige ord eller utbrudd.
- Hun raste mot ledelsen da møtet ble avlyst.
Bøyning av rase
- verb · infinitiv
- rase
- verb · presens
- raser
- verb · infinitiv, passiv
- rases
- verb · presens, passiv
- rases
- verb · preteritum
- raste
- verb · perfektum partisipp
- rast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rast
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- raste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- raste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rasende
- verb · imperativ
- ras
rast er en bøyningsform av raste.
Betydninger av raste
verb · imperativ
ta en pause for å hvile
- Vi raste ved veikanten før vi gikk videre.
Bøyning av raste
- verb · infinitiv
- raste
- verb · presens
- raster
- verb · infinitiv, passiv
- rastes
- verb · presens, passiv
- rastes
- verb · preteritum
- rasta / rastet
- verb · perfektum partisipp
- rasta / rastet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rasta / rastet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rasta / rastet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rasta / rastete / rastede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rasta / rastete / rastede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rastende
- verb · imperativ
- rast
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rast». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.