regn

Denne ordformen har flere mulige opphav: regn og regne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av regn

1. substantiv

   Nedbør som består av vanndråper.

   • Høstregnet trommet mot vinduet mens hun leste.

2. substantiv

   I overført betydning: noe som strømmer eller faller ned i store mengder.

   • Et gnistregn falt over bakken da veden spraket.

Bøyning av regn

entall, ubestemt

regn

entall, bestemt

regnet

flertall, ubestemt

regn

flertall, bestemt

regna / regnene

regn er en bøyningsform av regne.

Betydninger av regne

1. verb · imperativ

   Falle ned fra skyene i form av regn.

   • Det regnet hele ettermiddagen, så vi ble inne.

2. verb · imperativ

   Komme i store mengder, i overført betydning.

   • Etter forestillingen regnet det lovord over skuespillerne.

3. verb · imperativ

   Telle tall eller enheter etter hverandre.

   • Barnet øvde på å regne til ti.

4. verb · imperativ

   Finne fram til ukjente tall fra oppgitte tall ved å følge bestemte regler, løse regnestykker eller gjøre overslag.

   • Hun regnet ut hvor mye varene ville koste til sammen.

5. verb · imperativ

   Betrakte eller anse noen eller noe som noe bestemt.

   • Hun regnes blant de mest erfarne på laget.

Bøyning av regne

verb · infinitiv

regne

verb · presens

regner

verb · infinitiv, passiv

regnes

verb · presens, passiv

regnes

verb · preteritum

regna / regnet / regnte

verb · perfektum partisipp

regna / regnet / regnt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

regna / regnet / regnt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

regna / regnet / regnt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

regna / regnete / regnte / regnede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

regna / regnete / regnte / regnede

verb · adjektiv, presens partisipp

regnende

verb · imperativ

regn

Oppdatert 2026-10-12.