reisning
Betydning og eksempler
substantiv
Det å reise noe opp eller å reise seg; forekommer blant annet i sammensetninger.
- Gjenreisningen av bygningen tok flere år.
substantiv
Organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene.
- Bondereisningen satte myndighetene under press.
substantiv
En rank og oppreist kroppsholdning.
- Hun gikk med rak rygg og flott reisning.
substantiv
Oppsvulming og reisning av penis ved økt blodtilstrømming.
- Han ble bekymret da han fikk reisning på et upassende tidspunkt.
substantiv
Et skips master og tauverk, samlet sett.
- Skuta hadde høy reisning og flere master.
Bøyning av reisning
- entall, ubestemt
- reisning
- entall, bestemt
- reisningen / reisninga
- flertall, ubestemt
- reisninger
- flertall, bestemt
- reisningene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «reisning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.