ordlista.no

reiv

Denne ordformen har flere mulige opphav: reiv og reive og rive. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av reiv

  1. substantiv

    Fiskeline som brukes til fiske i ferskvann.

    • Han satte ut ei reiv i innsjøen før det ble mørkt.
  2. substantiv

    Klede eller tøystykke som brukes til å svøpe et spedbarn i; bleie.

    • Babyen lå innpakket i en reiv.

Bøyning av reiv

entall, ubestemt
reiv
entall, bestemt
reiven / reiva
flertall, ubestemt
reiver
flertall, bestemt
reivene

reiv er en bøyningsform av reive.

Betydninger av reive

  1. verb · imperativ

    Svøpe noen inn i tøy, særlig en baby.

    • Hun reivet babyen før hun la den i vogna.

Bøyning av reive

verb · infinitiv
reive
verb · presens
reiver
verb · infinitiv, passiv
reives
verb · presens, passiv
reives
verb · preteritum
reiva / reivet / reivde
verb · perfektum partisipp
reiva / reivet / reivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
reiva / reivet / reivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
reiva / reivet / reivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
reiva / reivete / reivede / reivde
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
reiva / reivete / reivede / reivde
verb · adjektiv, presens partisipp
reivende
verb · imperativ
reiv

reiv er en bøyningsform av rive.

Betydninger av rive

  1. verb · preteritum

    Slite noe i to eller flere biter, slik at det flerres, spjæres eller flenges.

    • Hun rev arket i to for å få plass til det i søpla.
  2. verb · preteritum

    Gni, skrape eller raspe noe sundt i mindre biter eller strimler.

    • Hun rev gulrøttene til middagen.
  3. verb · preteritum

    Stryke fram og tilbake på noe med et visst trykk, slik at det gnis eller skrapes; også å lage en ripe.

    • Han rev en fyrstikk mot esken for å tenne den.
  4. verb · preteritum

    Svi eller verke på en skarp og ubehagelig måte.

    • Den sterke drikken rev i halsen på henne.
  5. verb · preteritum

    Rykke eller slite i noe, rive noe løs eller få noen eller noe til å velte over ende.

    • Stormen rev takplater løs fra huset.
  6. verb · preteritum

    Rasere noe eller jevne det med jorda.

    • De bestemte seg for å rive det gamle huset.
  7. verb · preteritum

    Dytte eller velte et hinder ned.

    • Høydehopperen rev hinderet i første forsøk.

Bøyning av rive

verb · infinitiv
rive
verb · presens
river
verb · infinitiv, passiv
rives
verb · presens, passiv
rives
verb · preteritum
rev / reiv
verb · perfektum partisipp
revet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
revet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
revet / reven
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
revne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
revne
verb · adjektiv, presens partisipp
rivende
verb · imperativ
riv

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «reiv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.