reke
Betydning og eksempler
verb
Drive eller flyte av sted på vann eller sjø.
- Båten rekte sakte med strømmen.
verb
Gå omkring uten et bestemt mål eller ærend; drive eller flakke omkring.
- Han rekte rundt i byen hele ettermiddagen.
substantiv
En liten, rød tifotkreps som lever på kaldt, dypt vann; dypvannsreken er utbredt langs norskekysten.
- Vi spiste loff med reker og majones.
substantiv
Tifotkreps med langstrakt kropp, fem beinpar, stor halevifte og hornaktig skall; tilhører gruppen Caridea.
- Reken svømte bakover med raske bevegelser.
substantiv
Redskap med blad og skaft som brukes til å måke bort snø.
- Hun tok fram reka for å rydde snøen fra inngangspartiet.
Bøyning av reke
- verb · infinitiv
- reke
- verb · presens
- reker
- verb · infinitiv, passiv
- rekes
- verb · presens, passiv
- rekes
- verb · preteritum
- rekte
- verb · perfektum partisipp
- rekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rekte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rekte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rekende
- verb · imperativ
- rek
- entall, ubestemt
- reke
- entall, bestemt
- reken / reka
- flertall, ubestemt
- reker
- flertall, bestemt
- rekene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «reke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.