rekke

Betydning og eksempler

1. verb

   nå helt fram til noe eller noen, for eksempel med en kroppsdel.

   • Hun rakk så vidt opp til den øverste hyllen.

2. verb

   ha tid til å gjøre noe.

   • Jeg rakk å rydde kjøkkenet før gjestene kom.

3. verb

   komme fram til et sted eller en avgang i tide.

   • Vi løp for å rekke toget.

4. verb

   være tilstrekkelig i mengde eller omfang.

   • Maten rakk til alle ved bordet.

5. verb

   strekke en kroppsdel helt ut eller i full lengde.

   • Barnet rakte tunge til broren sin.

6. verb

   gi noen noe med utstrakt arm.

   • Hun rakte boka til læreren.

7. substantiv

   ordnet gruppe av like eller lignende enheter, som kan stå ved siden av hverandre eller følge etter hverandre; også brukt om en serie hendelser.

   • De stilte seg på rekke foran døren.

8. substantiv

   i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk, som omfatter flere klasser.

   • I biologitimen lærte klassen om virveldyrenes rekke.

9. substantiv

   i matematikk: tallrekke der leddene følger et bestemt forhold.

   • Eleven fant et bestemt forhold mellom leddene i rekka.

10. substantiv

    overkanten på rekkverket på et fartøy; reling.

    • Matrosen lente seg forsiktig over rekka.

11. substantiv

    langt, tilskåret trestykke brukt som byggemateriale.

    • Snekkeren festet en rekke langs veggen som underlag for kledningen.

12. substantiv

    hylle eller stativ til å henge eller sette noe på.

    • Hun satte koppene på tallerkenrekka.

Bøyning av rekke

verb · infinitiv

rekke

verb · presens

rekker

verb · infinitiv, passiv

rekkes

verb · presens, passiv

rekkes

verb · preteritum

rakk / rakte

verb · perfektum partisipp

rukket / rakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rukket / rakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rukket / rukken / rakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

rukne / rakte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

rukne / rakte

verb · adjektiv, presens partisipp

rekkende

verb · imperativ

rekk

entall, ubestemt

rekke

entall, bestemt

rekka / rekken

flertall, ubestemt

rekker

flertall, bestemt

rekkene

Oppdatert 2026-10-12.