
Substantiv i ubestemt form, entall.
Retten til å tro på, praktisere eller ikke praktisere en religion uten diskriminering eller tvang.
Religionsfrihet er en menneskerettighet.
Substantiv
Grunnform: religionsfrihet
Retten til å tro på, praktisere eller ikke praktisere en religion uten diskriminering eller tvang.
Religionsfriheten er en grunnleggende menneskerett.
Flere land har religionsfriheter som en del av sin grunnlov.
Religionsfrihetene våre må beskyttes.
De må respektere religionsfrihetene til alle mennesker.
Hun kjemper for religionsfriheten i sitt hjemland.
Mange land mangler religionsfriheter.
Religionsfrihet er en menneskerettighet.
















