rem
Betydning og eksempler
substantiv
En smal strimmel av lær eller skinn, ofte med spenne og hull, brukt som ledd i sammensatte ord.
- Klokkeremmen sprakk da hun strammet den rundt håndleddet.
substantiv
Et endeløst bånd av lær, tekstil eller lignende materiale som overfører drivkraft, brukt som ledd i sammensatte ord.
- Mekanikeren byttet drivremmen da den gamle var slitt.
substantiv
En eldre betegnelse for sievert, en måleenhet for stråledose.
- I den gamle rapporten var stråledosen oppgitt i rem.
Bøyning av rem
- entall, ubestemt
- rem
- entall, bestemt
- remma / remmen / remen
- flertall, ubestemt
- remmer / rem
- flertall, bestemt
- remmene / remene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rem». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.