renner

renner er en bøyningsform av renne.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Strømme, flyte eller sige, særlig om væske eller en masse som beveger seg som væske.

   • Vannet rant nedover bakken etter regnskuren.

2. verb · presens

   Avgi eller være fylt av væske, særlig fra nese eller øyne.

   • Etter turen i kulda hadde hun rennende øyne.

3. verb · presens

   Fare av sted eller gli; kan også brukes overført om noe som forsvinner eller ebber ut.

   • Steinblokkene rant ned fjellsiden etter raset.

4. verb · presens

   Komme opp eller stige opp, særlig om sola; også om dagen som gryr.

   • Vi nådde fjelltoppen idet sola rant.

5. verb · presens

   Spire eller gro.

   • Etter regnet begynte kornet å renne på åkeren.

6. verb · presens

   Fare av gårde ved å springe, løpe eller fly.

   • Da porten åpnet seg, rente hunden sin vei.

7. verb · presens

   Bevege seg ved å gli, for eksempel ved å ake eller kjøre på ski.

   • Barna rente på ski ned den slake bakken.

8. verb · presens

   Kjøre eller støte mot noe, eller fare i en bestemt retning.

   • Båten rente på en stein nær land.

9. verb · presens

   La væske renne eller strømme, for eksempel ved å helle eller tømme den.

   • Han rente i seg et glass vann etter løpeturen.

10. verb · presens

    Stikke eller støte noe mot noe; også å la noe gli eller få fart, eller å løype det nedover.

    • De rente tømmeret ned til stranda.

11. verb · presens

    Vikle tråd eller lignende rundt noe.

    • Hun rente garnet på snella før fisketuren.

12. verb · presens

    Legge opp tråden til en vev på rennebommen.

    • Veveren rente veven før arbeidet begynte.

13. substantiv · flertall, ubestemt

    Lang, smal fordypning som samler og leder bort vann eller annen væske.

    • Takrenna førte regnvannet bort fra huset.

14. substantiv · flertall, ubestemt

    Lang, smal fordypning i jordoverflaten, enten på land eller under vann.

    • En renne i fjellet ledet vannet ned mot dalen.

15. substantiv · flertall, ubestemt

    Lei som båter kan følge gjennom vannet.

    • Båtene fulgte renna inn mot kaia.

16. substantiv · flertall, ubestemt

    Åpen råk i isen.

    • Vi holdt god avstand til renna i isen.

Bøyning av renne

verb · infinitiv

renne

verb · presens

renner

verb · infinitiv, passiv

rennes

verb · presens, passiv

rennes

verb · preteritum

rant / rente

verb · perfektum partisipp

rent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

rent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

rent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

rente

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

rente

verb · adjektiv, presens partisipp

rennende

verb · imperativ

renn

entall, ubestemt

renne

entall, bestemt

rennen / renna

flertall, ubestemt

renner

flertall, bestemt

rennene

Oppdatert 2026-10-12.