resignere
Betydning og eksempler
verb
Finne seg i noe uønsket eller gi opp og gi avkall på noe.
- Etter flere forsøk resignerte hun og lot saken ligge.
verb
Inngå en ny kontrakt med en spiller eller fornye en kontrakt.
- Klubben resignerte den populære målvakten for en ny sesong.
Bøyning av resignere
- verb · infinitiv
- resignere
- verb · presens
- resignerer
- verb · infinitiv, passiv
- resigneres
- verb · presens, passiv
- resigneres
- verb · preteritum
- resignerte
- verb · perfektum partisipp
- resignert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- resignert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- resignert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- resignerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- resignerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- resignerende
- verb · imperativ
- resigner
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «resignere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.